Jeg møtte Kenneth Kenna i 2007 gjennom felles musikalsk interesse via den sosiale plattformen MySpace. Etter en ganske så rask og effektiv korrespondanse på det nå utdødde sosiale mediet kjørte jeg et par timer i retning Kenneth for å sondere terrenget for samarbeid. Vel fremme fant vi fort ut at begge to var frontmenn, og at vi samtidig hadde noe ulike musikalske preferanser. Bandprosjektet havarerte dermed allerede på fødestuen. Likevel, som i en skjebnens ironi, glemte jeg igjen en liten papirbunke med sangtekster da jeg satte meg i bilen og vendte nesen hjemover. Lite visste vi denne kvelden at min distré hjerne skulle danne grunnlaget for et helt St. Hans bål av opplevelser og prøvelser, utfordringer og gleder.
Det skulle nemlig gå slik at da Kenneth en kveld lå og døste på stuegulvet i pillerus, kom han til å kaste blikket på ett av de papirarkene som lå igjen der i en krok. Ordene “Fake Reality” nærmest lyste imot ham, og Kenneth skjønte der og da at han hadde funnet en gullåre. I hvert fall en lovende åre som helt klart burde utforskes nærmere. Han ringte meg og fortalte ivrig om opplevelsen, og insisterte på betydningen av denne. Jeg, som den flegmatikeren jeg er, lot meg ikke rive med, men strakk meg til å være enig i at Kenneth jo hadde ett og annet godt poeng.
Det ene førte til det andre og et par måneder senere kunne jeg observere en engasjert, kreativ og meget energisk Kenneth nærmest hoppe på kanten av sofaen i leiligheten min på Hamar. Det gikk med uhorvelige mengder vin og andre substanser der vi jobbet døgnet rundt med låtskriving og musikkproduksjon. Det gikk som regel en kule varmt både én og to og tre ganger i løpet av hver session, og en av kjærneverdiene i samarbeidet vårt må kunne sies å være nettopp de opphetede diskusjonene og kranglene, der mantraet har vært at gullet alltid finnes midt mellom sverdslagene.
Årene gikk. Det ble skrevet mye musikk, og mange utgivelser fra både Lowgarden, Killkenna og Sjelesnacks så dagens lys. Livet bestod samtidig av høye topper og dype daler, og spesielt Kenneth har vært på en enorm reise gjennom rusens univers, med mange prøvelser, frem til dit han er i dag. Vi har holdt kontakten stort sett gjennom alle gleder og sorger, selv om det et par ganger har vært svært nære terminalt brudd.
Etter Kenneth sin siste rusbehandling i 2020, i bilen utenfor en Rema 1000 på Hamar, ble den første ideen rundt foredrag/forestilling luftet. Det har seg nemlig slik at i tiden etter den siste rusbehandlingen hadde Kenneth begynt å spille flere små konserter/eventer hvor han fremførte et par nyskrevne låter, alene, i akustisk drakt, og knyttet samtidig låtene sammen med små anekdoter og fortellinger fra sitt liv. Og det er dette som i dag har utviklet seg til den musikalske foredragsforestillingen “Taper til Tapper”.
Sammen kjente vi sterkt på et ønske om å kunne gi noe videre. Rett og slett tilby noe verdifullt til våre medmennesker. Og samtidig skape et godt og helstøpt produkt som skulle ha noe helt nytt og unikt å tilføre verden. Store ord, ja, men vi har hele veien insistert på profesjonalitet, autensitet, kredibilitet, holde prosjektprofilen ekte og ærlig, og aldri gå på akkord med ideens opprinnelige tanke.
Arbeidsprosessen rundt “Taper til Tapper” har medført mange nye sverdslag, tårer og tenners gnissel, men også nyfunnet ydmykhet, respekt og beundring for hverandres kvaliteter og kompetanse. Vi har hatt workshops, produksjons- og møtevirksomhet i studio på Hamar, en mengde hytter og AirBnB lokasjoner, samt Øvingshotellet i Oslo. Etter et par år i denne skriveboblen kjørte vi en showcase i Sandvika, Asker for ca. 20 inviterte gjester der vi ba om tilbakemeldinger, tips og råd i etterkant. Med denne feedbacken i bagasjen var vi klare for å tilby “Taper til Tapper” til massene, og hadde vår første booking på en konferanse i Sandefjord, september 2024.
Den musikalske foredragsforestillingen “Taper til Tapper” inneholder historier fra virkeligheten, med låter skrevet spesielt til disse historiene. Her får du høre Kenneth fortelle åpent og ærlig om å vokse opp som et utrygt barn, et liv som rusavhengig, og erfaringer fra begge sider av systemet. Gjennom scenemonologer, tekst, livemusikk og audiovisuell kunst skapes det rom for inspirasjon, refleksjon, håp og trøst. Samt god underholdning - på godt og vondt.
Helt konkret så består forestillingen av scenemonologer, live musikk og audiovisuell kunst sydd sammen med en rød tråd. “Taper til Tapper” er ment å skulle gi deg en knallhard knyttneve og stryke deg lett over håret, men mest av alt inspirere deg til å lyssette dine mørkeste kroker og samtidig sette pris på, og dele, dine vakreste kvaliteter.
I arbeidet med prosjektet har vi sett at det er stort behov, og et stort ønske fra mange aktører om å booke “Taper til Tapper”, men at de ofte må takke nei på grunn av økonomi. Mange av disse organisasjonene, lagene og foreningene gjør et svært viktig arbeid innenfor rusfeltet, og det er derfor ønskelig å finne modeller som gjør det mulig å holde foredragsforestillingen også for disse. Prosjektet er som nevnt tuftet på tanken om å gi noe videre, og å være en viktig bidragsyter inn mot aktører som kan ha nytte av “Taper til Tapper” - både på et profesjonelt og et personlig plan. Kenneth og jeg tar sikte på å jobbe tilnærmet fulltid med dette prosjektet f.o.m. 2025, og er dermed avhengige av et visst inntektsgrunnlag. I den sammenheng kan man velge å fokusere kun på større organisasjoner og bedrifter med store lommebøker, men med den profilen så ender man fort opp med å undergrave den opprinnelige ideen og idealismen som har ligget til grunn for prosjektet helt fra unnfangelsen av.
- Chris Boevra -
​